I formspråket er han åpenbart inspirert av Tarkovskij. Bildene er blasse, nesten morfet og lyden har plutselige brudd. Kjærlighetsrelasjonene er sjeldent godt skildret. Nærheten og avhengigheten mellom mor/sønn og bestemor/barnebarn er intime på grensen til incestuøse. Men rollene er byttet om, vi ser en sønn som mater moren med tåteflaske og en bestemor som sikter med barnebarnets gevær i en tanks. Dialogen forteller om hvor fremmede de er for hverandre, samtidig som den fysiske kontakten virker helt forløst.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar