mandag 22. november 2010


når du er der
hvisker jeg
så lavt at du ikke hører det

og når foten din
streifer min
merker du det ikke

håpefullt setter jeg meg nærmere
mens du leer på fingeren

vent

med knærne opptil haken
skjelvende under bordet
leter jeg etter pusten din
som skulle ha vært i øret mitt

hvordan kan hjernen være så uøkonomisk
hvordan kan lengselen være så sterk

når du reiser deg
og går
i motsatt retning

det er alltid noen som venter 
på trappen utenfor


--------------
det er så fint å lengte

og vite
at det en dag
skal bli du og jeg

vi skal flyte
i kroppstemperert vann

ett dupp
to dupp

lett
under sommerdyne

grådig
langsomt

vask meg ren
 

2 kommentarer:

  1. Godt å høre. Veldig heftig, jeg blir litt flau når jeg leser. Kanskje....

    SvarSlett