når du er der

hvisker jeg

så lavt at du ikke hører det

og når foten din

streifer min

merker du det ikke

håpefullt setter jeg meg nærmere

mens du leer på fingeren

vent

med knærne opptil haken

skjelvende under bordet

leter jeg etter pusten din

som skulle ha vært i øret mitt

hvordan kan hjernen være så uøkonomisk

hvordan kan lengselen være så sterk

når du reiser deg

og går

i motsatt retning

det er alltid noen som venter 
på trappen utenfor

--------------
det er så fint å lengte

og vite

at det en dag

skal bli du og jeg

vi skal flyte

i kroppstemperert vann

ett dupp

to dupp

lett

under sommerdyne

grådig

langsomt

vask meg ren